Matverksted hjemmelaget smør. - Georgia 2019

Sondag 22 september ble det arrangert en familiedag på Volda bygdetun - Haualeite, som en del av forskingsdagene ved Høgskolen i Volda. Vårt studie hadde fått denne oppgave til å bidra til denne dagen med å ha en god del «matverksted» med et antall poster der besøkende barn og voksne kan gå innom, se, delta og ikke minst smake. Målet er både å oppleve og lære om matkultur, tradisjon og historie.

Litt forklaring til deltagerne.
Fotograf: Amira Muhammad.

Deltakerer som pakker inn smøret.
Fotograf: Arnout Swannet

Da jeg måtte delta på et treningskurs i utlandet (20 til 30 september) hadde jeg dessverre ikke anledning til å ta del. Jeg fikk heldigvis anledning til å gjennomføre noe lignende til en valgfri gruppe og valgte derfor å utføre denne oppgave på selve kurset.

Kurset holdet sted i Borjom-Kharagauli nasjonal park som befinner seg i Georgia. På dette kurset møtet ca. 30 ungdomsarbeidere, ledere, lærere og frivillige fra åtte europeiske land (Georgia, Armenia, Nederland, Ukraina, Finland, Tyskland, Kroatia og Norge) for å lære mer om «Outdoor education» og hvordan man kan bruke naturen og friluftsliv for å skape gode, dynamiske og spennende aktiviteter og læringsprosesser for barn og unge. Jeg bestemte meg for å holde mitt matverksted lørdag 29 september, rett etter vi kom tilbake fra turen i naturen.  

Målet med mitt matverksted var å videreformidle historien og tradisjoner med å lage smør (fra Norge) og å gi også mulighet til alle å lage selv sitt egen smørpakke.

Deltagere som lager dekorasjon til smorpakke.
Fotograf: Arnout Swannet

Smør 

Smør er et meieriprodukt av kyrs melkefett (kremfløte). (Store Norske Leksikon, 2019 og Melk, uå) Smør blir laget til når fettet i fløte eller rømme blir konsentrert og denne prosessen heter kjerning.

Fløten må først blir pasteurisert, det vil si at melken eller kremfløten blir varmet opp til 95-98 grader celsius. Det er viktig for å fjerne bakterier og for å inaktivere samtidig enzymer, og det fører til at levetider på meieriprodukter blir forlenget og tidlig harskning av smøret blir unngått. Temperaturbehandling av fløten gjøres for at man kan få denne riktige konsistens og fasthet på det ferdige smørprodukt.

Smørets historie og betydning

Smør har alltid vært ganske viktig. Produksjonen av smør var allerede i middelalderen av stor betydning som et alminnelig næringsmiddel i nordlige områder (som Skandinavia) på grunn av liten tilgang på plantefett og olje. Smør ble et viktig betalingsmiddel ved betaling av skatt og varebytte. (Store Norske Leksikon, 2019 og Melk, uå) (Amundstad, 1964)

Amundstad (1964) nevner at smøret hadde en veldig stor betydning i gamle tider. Først og fremst kunne smør holde seg veldig lenge da det ble brukt kraftig salting (setersmør hadde en veldig lang holdbarhet). Holdbarheten var ganske viktig da mesteparten av smøret ble produsert om sommeren og man forlanget at smøret kunne holdes seg  hele vinteren. 

Bjørn Austigard (2012) beskriver at smør var det beste av det som en gard kunne bære fram. På 17 – og 1800 tallet hørte smør heim på festbordet, både som delikatesse og som pynt. Smør ble oppbevart i dekorative smørformer som ble viktig tidlig på 1800-talet. Store smørformer ble brukt til å pynta bordet. 

Ifølge Store Norske Leksikon (2019) produserte de norske meieriene i 2018 sirka 12000 tonn smør. Vi forbruker sirka 3 kg smør per person i året.

Pisking av fløte.
Fotograf: Arnout Swannet

Oppskrift

 1. Kjør fløte (eller rømme) i kjøkkenmaskinen på maks hastighet sirka 4-5 minutter før det blir smørklumper. Ved bruk av håndmikser tar det lengre tid og kan ta 10-15, avhengig av hastighet og maskin. Først dannes det krem.

2. Fortsett til man opplever at kremen skiller seg. Det faste er smør (får en farge som eggerøre) og væske blir også kalt «kinnemelk eller kjernemelk» På engelsk heter det «buttermelk».

3.Hell den ferdigpiskede massen over sikten for å få skillet smøret og kjernemelken. Man kan bruke et kjøkkenhåndkle til å presse sammen smøret mest mulig så at kjernemelken blir presses ut.

4. Vask smørklumpen i en ren bolle med kaldt van. Vask smøret godt med rene hender. Kjernemelken blir presset ut av smøret når man vaske smøret. Bytt ofte vann, til vannet blir helt klart.

5. Tilsett eventuelt salt eller andre krydder for å gi smøret en personlig smak.

6. Pakk inn smøret i bakepapir og lag eventuelt fine etiketter.

Steg nummer 4 ble hoppet over og smøret fikk også en veldig god smak.

Oppskrift ble henta fra Melk.no (Waage, u.å) men ble personliggjort.

Nesten smor.
Fotograf: Arnout Swannet

Deltager som hjelper til.
Fotograf: Arnout Swannet

   

Erfaringer etter opplegget:

Jeg synes at matverkstedet var veldig vellykka til tross at det var begrenset tilgang til utstyr for å gjennomføre opplegget. Opplegget var veldig populær, omkring 15 personer kom innom for å lage smør. Informasjon relatert til historikken til smør ble også videreformidlet i en liten samling og en god del spørsmål ble stilt og svart.

Alt i alt var jeg veldig fornøyd med matverkstedet og smøret som ble laget.

Resultat
Fotograf: Arnout Swannet

Kilde:

Waage, G. (u.å). Lær å lage smør. Henta fra: https://www.melk.no/Inspirasjon/Lag-dine-egne-meieriprodukter/Lag-ditt-eget-smoer

Store Norske Leksikon (2019, 26 august). Smør. Henta 15.september 2019 fra https://snl.no/sm%C3%B8r

Melk (u.å). Smør. Henta 15.september 2019 fra https://www.melk.no/Meierileksikon/Meieriprodukter/Smoer-Floete2/Smoer

Austigard, B. (2012). Smør som pryd ; ein presentasjon av Anders Eriksen Solliens nummererte smørformer. Årbok / Romsdalsmuseet, 98-111.

Amundstad, O., & Statens meieriskole. (1964). Meieriteknologi: D. 1 : Smør (Vol. D.1). Trondheim.